Ken Lay. Sitat

Ken lay
Ukens sitat:

Dagen derpå innrømmet derimot Skilling at Enron-aksjens fallende pris var en av hovedårsakene til hans avgang.[10] Spaltisten Paul Krugman, i New York Times, hevdet at Enron var et eksempel på konsekvensene som oppstår fra dereguleringen og kommersialiseringen av slikt som energi.[11] Et par dager senere gikk Lay ut og forsvarte Enron og selskapets filosofi, i et brev til redaktøren:
Krugmans hovedmål ved sitt nylige angrep på Enron virker som et forsøk på å sette det frie markedssystemet i et dårlig lys, et system som stoler på at folk tar valg og nyter fruktene av sitt eget arbeid, dyktighet, intellekt og hjerte. Han ville åpenbart stole på et monopolsystem som var kontrollert eller sponset av myndighetene til å ta valgene for folk. Vi er uenige, og finner oss selv i en situasjon hvor vi stoler mindre på integriteten og godtroen til slike institusjoner og deres ledere.
Eksempelet herr Krugman siterer om at «finansialiseringen» løper løpsk (elektrisitetsmarkedet i California) er et resultat av nøyaktig hans type system, med aktiv myndighetsdeltakelse i hvert ledd. Det stemmer at de eneste vinnerne i California-fiaskoen var de myndighetseide hjelpesystemene i Los Angeles, Pacific Northwest og British Columbia. Tragedien, som ødslet bort velstanden i California, kom fra regulering av de få, ikke fra markeder av de mange.